MIGRATION(S) | CONNECTIONS | VOCATION

To mark its 50th congress, which will be held in Geneva in September 2022, the International Academy of Ceramics (IAC)invited its members to submit projects for the MIGRATION(s) exhibition at the Musée Ariana. A jury then selected the proposals considered the most relevant.

The theme of the IAC Congress is “Melting Pot”. Through the MIGRATION(s) exhibition, the Musée Ariana engages with this concept by focusing on a parallel one that can also be interpreted on several levels. MIGRATION(s) does indeed apply to different areas of ceramics: it concerns both the techniques associated with the medium and the exchanges between professional colleagues. In the political sense, MIGRATION(s) can refer to the movement of peoples throughout the ages, to the establishment in Geneva of the European headquarters of the United Nations and of the Red Cross, and to the founding and unifying idea of the IAC.

Footprints in the sand, cloth bundle, döner kebab, mortal remains, chrysalides, funerary boat or cabin made of porcelain: the exhibition takes us to the heart of unusual histories, life trajectories and intercultural exchanges.

Hanspeter Dähler, curator of the exhibition

https://www.musee-ariana.ch/en/exhibitions/migrations

33 artists, 20 nationalities represented:

Montserrat Altet Girbau (ES), Lia Bagrationi (GEO), Heidi Bjørgan (NOR), Léandre Burkhard (CH), Razalina Busel (BLR), Fabien Clerc (CH), Christine Coste (FR), Michael Flynn (UK), Yoshimi Futamura (JPN), Magdalena Gerber (CH), Patricia Glave (CH), Ana Lucia Gomez De Valle (MEX), Eliisa Isoniemi (FIN), Rashi Jain (IND), Jiang Yanze (CHN), Jacques Kaufmann (FR), Cecil Kemperink (NL), Myung-joo Kim (KR), Yoojoo Kim (KR), Paul March (UK), Yuriy Musatov (UA), Jane Norbury (FR), Danijela Pičuljan (HRV), Norma Rodney Harrack (JAM), Maude Schneider (CH), Anja Seiler (CH), Sıdıka Sevim (TUR), Adel Souki (BR), Hongyu Tan (CHN), Hirotsune Tashima (US), Xavier Toubes (ES), Estefania Valls Urquijo (GTM), Nataliya Zuban (UA)

Statens 135. kunstutstilling, Høstutstillingen 2022 arrangeres av Norske Billedkunstnere og vises på Kunstnernes Hus

https://www.hostutstillingen.no/2022/

Gustavsberg Porslinsmuseum er stolte over å kunne ønske velkommen til utstillingen AfterGlow – new Nordic Porcelain, for et norsk og nordisk publikum. Utstillingsprosjektet har pågått siden 2019, der 13 nordiske samtidskeramikere har gjennomført residenser i 4 land. Resultatet fra disse residens oppholdene presenteres i 3 utstillinger. Utgangspunktet for prosjektet er en felles nordisk situasjon, med en betydelig nedbygging av porselensindustrien. Samtidig som vi er vitne til en dynamisk kunstscene med særdeles vitale og innovative samtidskeramikere. Kunstnerne har under sine residensperioder blitt utfordret til å utforske det felles nordiske per se, historiene som knytter seg til de ulike porselensfabrikkene og deres egne samlinger, samt dagens produksjonsfasiliteter.

Kunstnerne:
Ane Fabricius Christiansen (DK), Anne Tophøj (DK), Michael Geertsen (DK), Mette Hannemann (DK), Heidi Bjørgan (NO), Irene Nordli (NO), Martin Woll Godal (NO), Andrea Scholze (NO), Ann-Britt Haglund (SE), Karol Zarbock (SE) Kirsi Kivivirta (FI), Pauliina Pöllänen (FI), Veera Kulju (FI)

Prosjektledere/kuratorer: Bettina Køppe, Køppe Contemporary Objects og Catrine Danielsen, Kunsthall Grenland.

Utstillingen følges av en publikasjon med samme navn utgitt på Arnoldsche Art Publishers. Forfattere som bidrar inn i denne er: Glenn Adamson, Neil Brownsword, André Gali, Mirjam Gelfer-Jørgensen, Peder Valle, Ulrika Schaeder og Elise Simonsen.

AfterGlow – New Nordic Porcelain er støttet av Nordisk Kulturfond, Norsk Kulturråd, Statens Kunstfond, Norske Kunsthåndverkere, Norweigian Crafts, Davids Fond og samling, Beckett – Fonden, Augustinius Fonden, Konsul George Jorck, Hustru Emma Jorck´s Fond
www.kunsthallgrenland.no/ www.1400grader.no

Clay Museum er stolte over å kunne ønske velkommen til utstillingen AfterGlow – new Nordic Porcelain, for et norsk og nordisk publikum. Utstillingsprosjektet har pågått siden 2019, der 13 nordiske samtidskeramikere har gjennomført residenser i 4 land. Resultatet fra disse residens oppholdene presenteres i 3 utstillinger. Utgangspunktet for prosjektet er en felles nordisk situasjon, med en betydelig nedbygging av porselensindustrien. Samtidig som vi er vitne til en dynamisk kunstscene med særdeles vitale og innovative samtidskeramikere. Kunstnerne har under sine residensperioder blitt utfordret til å utforske det felles nordiske per se, historiene som knytter seg til de ulike porselensfabrikkene og deres egne samlinger, samt dagens produksjonsfasiliteter.

Kunstnerne:
Ane Fabricius Christiansen (DK), Anne Tophøj (DK), Michael Geertsen (DK), Mette Hannemann (DK), Heidi Bjørgan (NO), Irene Nordli (NO), Martin Woll Godal (NO), Andrea Scholze (NO), Ann-Britt Haglund (SE), Karol Zarbock (SE) Kirsi Kivivirta (FI), Pauliina Pöllänen (FI), Veera Kulju (FI)

Prosjektledere/kuratorer: Bettina Køppe, Køppe Contemporary Objects og Catrine Danielsen, Kunsthall Grenland.

Utstillingen følges av en publikasjon med samme navn utgitt på Arnoldsche Art Publishers. Forfattere som bidrar inn i denne er: Glenn Adamson, Neil Brownsword, André Gali, Mirjam Gelfer-Jørgensen, Peder Valle, Ulrika Schaeder og Elise Simonsen.

AfterGlow – New Nordic Porcelain er støttet av Nordisk Kulturfond, Norsk Kulturråd, Statens Kunstfond, Norske Kunsthåndverkere, Norweigian Crafts, Davids Fond og samling, Beckett – Fonden, Augustinius Fonden, Konsul George Jorck, Hustru Emma Jorck´s Fond

AfterGlow – New Nordic Porcelain

Kunsthall Grenland er stolte over å kunne ønske velkommen til utstillingen AfterGlow – new Nordic Porcelain, for et norsk og nordisk publikum. Utstillingsprosjektet har pågått siden 2019, der 13 nordiske samtidskeramikere har gjennomført residenser i 4 land. Resultatet fra disse residens oppholdene presenteres i 3 utstillinger. Utgangspunktet for prosjektet er en felles nordisk situasjon, med en betydelig nedbygging av porselensindustrien. Samtidig som vi er vitne til en dynamisk kunstscene med særdeles vitale og innovative samtidskeramikere. Kunstnerne har under sine residensperioder blitt utfordret til å utforske det felles nordiske per se, historiene som knytter seg til de ulike porselensfabrikkene og deres egne samlinger, samt dagens produksjonsfasiliteter.

De tretten kunstnerne ble delt i grupper og fire workshops ble gjennomført sommeren 2021 på Kunsthall Grenlands verksted 1400 ved Porsgrunds Porselænsfabrik AS, og Norsk Teknisk Porselen i Fredrikstad, på Gustavsbergs Porselinsmuseum/Ateljeföreningen G- studioen Gustavsberg og på The Arabia Department Society i Finland.

Kunstnerne:
Ane Fabricius Christiansen (DK), Anne Tophøj (DK), Michael Geertsen (DK), Mette Hannemann (DK), Heidi Bjørgan (NO), Irene Nordli (NO), Martin Woll Godal (NO), Andrea Scholze (NO), Ann-Britt Haglund (SE), Karol Zarbock (SE) Kirsi Kivivirta (FI), Pauliina Pöllänen (FI), Veera Kulju (FI)

Prosjektledere/kuratorer: Bettina Køppe, Køppe Contemporary Objects og Catrine Danielsen, Kunsthall Grenland.

AfterGlow – New Nordic Porcelain er støttet av Nordisk Kulturfond, Norsk Kulturråd, Statens Kunstfond, Norske Kunsthåndverkere, Norweigian Crafts, Davids Fond og samling, Beckett – Fonden, Augustinius Fonden, Konsul George Jorck, Hustru Emma Jorck´s Fond

Heidi Bjørgan: I Have Always Been Here Before

Heidi Bjørgan har markert seg som en toneangivende kunstner, men også som kurator med vekt på å løfte fram den materialbaserte kunsten, noe som reflekteres i hennes omfattende installasjoner der keramikk som materiale står i fokus.

Med keramikk som sitt «lerret», eksperimenterer Bjørgan med glasur og farger, der resultatet er et saftig og uttrykksfullt ytre. Et vesentlig prinsipp i hennes kunstnerskap er å hele tiden utfordre og bryte regler, og gjennomgående er en utforskning av teknikker, materialer og farger. Andre stikkord i møte med Bjørgans arbeider er nærvær og kraft, men også forgjengelighet og nært forestående kollaps –hvis ikke objektene allerede har kollapset. I forlengelse av det motsetningsfylte kan Bjørgans arbeider framstå som balanserende mellom det deformerte og det innbydende.

Bjørgans utstillinger tar ofte form som totalinstallasjoner, og i jakten på stemning og scenografi lar hun seg inspirere av film og musikk. Framgangsmåten reflekteres i utstillingstittelen, som er hentet fra Roky Ericksons låt med samme tittel, der han blant annet synger om opplevelse av dejá vu og det familiære. Tittelen reflekterer således det inntrykket publikum kan få i møte med installasjonene til Bjørgan: En følelse av å ha vært her før, uten at man helt kan plassere eksakt tid og sted.

Heidi Bjørgan (f. 1970) har stilt ut ved blant annet Museum Angewandte Kunst, Frankfurt (2019), Kode Kunstmuseum (2019), Saatchi Gallery, London (2017), Kunstnerforbundet (2017) og Galleri Format (2015).

Utstillingen er kuratert av Monica Holmen.

Foto: Istvan Virag-Kunstdok

Taste Contemporary, in association with Maison Louis Carré, presented Odd and Even - a Collection, an exhibition that explored the notion of how the contradictory can also be complimentary, from 5 September to 28 November 2021.

Responding to the idea of bringing different and very distinct voices together to create a contemporary collection, it presented two different aesthetics; one bold and intense, the other quiet and serene.

Odd and Even - a Collection, a group exhibition of sculptural objects and artworks, was curated by Monique Deul and Cécile Franken.Presented by
Taste Contemporary, in association with Maison Louis Carré

Artists

Alison Britton, UK
Andrea Walsh, UK
David Gates, UK
Edmond Byrne, Ireland
Fredrik Nielsen, Sweden
Heidi Bjørgan, Norway
Johannes Nagel, Germany
Kari Dyrdal, Norway
Maria van Kesteren, The Netherlands
Marit Tingleff, Norway
Martin Bodilsen Kaldahl, Denmark
Matthew Harris, UK
Michael Brennand-Wood, UK
Pernille Braun, Denmark
Ptolemy Mann, UK
Virginia Leonard, New Zealand

THIS EXHIBITION HAS RECEIVED SUPPORT FROM NORWEGIAN CRAFTS AND THE NORWEGIAN MFA’S SUPPORT SCHEME FOR INTERNATIONAL CRAFT PROJECTS.

Gruppeutstilling!

Heidi Bjørgan og Trine Hovden: «Collision»

Kva kan skje når to keramikarar med ulike uttrykksformer og arbeidsmetodar begynner å blanda seg i kvarandre sine  arbeidsprosessar? Samarbeidsprosjektet til dei to kunstnarane Heidi Bjørgan og Trine Hovden er eit svar på dette spørsmålet. Til vanleg deler dei verkstad i Bergen. Dei er omtrent jamgamle, og begge er utdanna ved Kunsthøgskolen i Bergen, med hovudfag i keramikk. Begge høyrer også til dei fremste keramikarane i sin generasjon i Noreg, og begge har for tida tiårig arbeidsstipend. Men der stoppar også likskapane. I temperament og kunstnarleg praksis er dei svært ulike.

            I utstillinga viser dei både individuelle verk og tablå der dei har blanda arbeid frå begge. I tillegg er det fleire verk der Hovden har tatt for seg Bjørgans velkjente krukkeformer og omarbeidd dei i tråd med sine eigne metodar, medan Bjørgan har forsynt seg av restar frå Hovdens produksjon og utnytta glasurkunnskapane sine til å «forureina» både sine eigne verk og Hovdens. Men før eg seier meir om dette samarbeidet, kan det vera nyttig å sjå nærare på kva som er karakteristisk for dei kvar for seg.

Trine Hovden (f. 1976) vekte for ti-femten år sidan oppsikt med ein serie arbeid der familiefotografi var overført til keramiske flater ved hjelp av silketrykkteknikk. Tallerkenar med kongelege portrett har sikkert dei fleste sett, men det nye med Hovdens arbeid var at fotografia var ikkje trykt på kvitt porselen, men på brunt og porøst leirgods. Medan porselen blir rekna som eksklusivt og «fint», er leirgods folkeleg. Det er pottemakaren sitt materiale. Fotografia på Hovdens arbeid var heller ikkje skarpe, men ofte oppløyste som om dei var i ferd med å forsvinna. Slik minna ho oss om at med tidas gang blir erindringane også om kjente og kjære gradvis svakare.

            Eg legg vekt på desse tidlege arbeida her, for sjølv om ho no arbeider med andre former og motiv, så er det fleire spor etter det ho kallar leirbilda også i dei nyaste arbeida. Ho brukar framleis dei same fotografia, men no finn vi dei berre som abstrakte fragment. For nokre år sidan begynte ho nemleg å skjæra opp leirebildeflatene. Dei blei til strimlar som liknar dei vi får når vi har sendt papir gjennom ei makuleringsmaskin. For to år sidan begynte ho å byggja skulpturar og objekt basert på slike strimlar. I den nyaste serien med tittelen «Vekst», er forma eit klassisk keramisk motiv: sylinderen eller behaldaren.

            Leirebildestrimlane i «Vekst» er stabla i ringar oppå kvarandre til forma seig saman av si eiga tyngde. Ein vanleg måte å byggja former på i keramikk er ved å rulla pølser av leire og leggja dei oppå kvarandre. Å byggja med brente strimlar slik Hovden gjer, bryt med alle handverkstradisjonane. Det er nettopp poenget, og målet er å kunna frysa behaldaren i det han er på kanten av kollaps. Då må forma ein tur til i keramikkomnen før kunstnaren kan byggja vidare. Variasjonane i fargenyansar kjem av at ho brukar ulike leirer og difor blir fargen på godset også forskjellig. Inni er desse tilsynelatande vaklevorne og skrøpelege sylindrane dekka av bildemotiv. Det som i leirbildeflatene var framsida, er her blitt innsida, medan baksida er blitt utsida. Ei omvendt verd er skapt; ei utan faste og stabile kategoriar for rett og galt, fint og stygt.

            På verkstaden samlar Hovden overskotsmateriale og delar frå tidlegare skulpturar i avfallsbøtter. Der hamnar også restane etter Bjørgans aktivitetar i glasurrommet. Desse restane blir råstoff for nye arbeid. I fat og tavler er det mange slike spor. Restbitane er pressa blitt pressa ned i leira slik at det oppstår ulike mønster. Som strimlar i ei fillerye eller innslag i ein vev. Mange av dei har vore dekorerte med det klassiske blå ”willow”-mønsteret. I Europa har dette vore eit av det mest brukte motiva på servise i over 200 år. For å få ein kvit bakgrunn for denne dekoren har Hovden lagt eit lag av porselensleire oppå leirgodset. «Leftovers» er fellestittelen for desse fata og tavlene. I daglegtale er det ingen status knytt til «å vera til overs», men her har dei blitt utnytta som ein kunstnarleg resurs. Samstundes knyter gjenbruken band bakover til Hovdens eiga historie både personleg og kunstnarleg, samstundes som dei knyter band til kunstnarkollegaen hennar.

Heidi Bjørgan (f. 1970) har alltid vore dratt mot kasserte ting. For mange år sidan fann ho ein lampeskjerm i plast i ein container som ho tok ei avstøyping av og gav eit nytt liv som vaseform i porselen. Dei var gjerne knallgule, raude eller rosa og hadde eit belte av bark, sykkelslange eller gummistrikk og nokre hadde følgje med funne porselensfigurar. I fleire år var desse vaseobjekta for hennar signaturverk å rekna. I denne utstillinga har ho tatt opp igjen denne forma. Både i den opphavlege storleiken og i ei forstørra utgåve. Vasen eller krukka er ei av urformene i keramikkhistoria, og Bjørgan føyer seg med denne gjenstandstypen inn i ein lang tradisjon. Men ho har ikkje skapt krukkeforma si på konvensjonelt vis gjennom å dreia eller byggja. Ho har funne forma, valt ho og flytta ho frå ein kvardagssfære til eit liv som kunst. Avstøyping som metode var før Bjørgan og hennar generasjon kom på banen, lite akseptert innanfor kunstkeramikken. Det blei sett på som ein metode som høyrde heime i industrien og som eigna seg for masseproduksjon. Slike motsetningar er i dag brotne ned, og Bjørgan har medverka til det. Men her skal det leggjast til at Bjørgan si handsaming av overflatene ber i høgste grad preg av kunstnaren sine aktive handlingar. Her er lag på lag med glasurar påført med heftige strøk. Leira er blitt hennar lerret, og å arbeida med glasurar og fargar har blitt stadig viktigare for henne.

            Konsollar er eit anna motiv Bjørgan har arbeidd med i ein del år. Også denne forma er funnen. Dei byggjer på konsollar som gipsmakaren ved Nidarosdomen i Trondheim har laga, men Bjørgan har omarbeidd og glasert også desse. I den siste serien er alle i jordfargar, og ein del har attkjennelege striper frå Hovdens produksjon. På konsollane plasserer Bjørgan som oftast nokre mindre og svært heftige objekt. Desse er ikkje støypte, men er dreia skåler som er blitt utsett for ei hardhendt handsaming gjennom slag og kast. Resultatet er sterkt deformerte former. Desse arbeida er inspirerte av den eksentriske, amerikanske keramikaren George E. Ohr som levde frå 1857 til 1918. Ohr sine vasar ser ofte ut som om dei har smelta i omnen; dei har kantar som buktar og krøllar seg; og dei metalliske og lysande glasurane sjokkerte samtida.

            Til liks med Ohr utfordrar Bjørgan førestillingane om kva godt kunsthandverk er, ved å “sletta” spora etter kva ho har lært som utdanna keramikar. Ho har (som Hovden) funne opp nye teknikkar som har ført til originale visuelle effektar. Den viktigaste metoden har vore å gjera alt det som i teorien ikkje skal kunne lata seg gjera, som å blanda glasurar og leiretypar som det blir hevda ikkje kan blandast. I tillegg har ho utsatt objekta for ei handsaming som krev at vi opnar oss for venleiken og verdien i det deformerte og i det som for somme kan oppfattast som «feil». Eit knust fragment frå eit verk, inngår som ny del i eit anna verk. Pels og glas blir blanda med keramikk. Nokre av dei saftig og sanselege formene spelar på kjønnslege assosiasjonar i slekt med den vaginale ikonologien som den amerikanske kritikaren Barbara Rose har identifisert i kvinners kunst.

Samarbeidet

Både Bjørgan og Hovden arbeider på måtar som gjer at sjansane for at noko kan gå gale er store, ikkje minst i brenningsprosessen. Men for dei betyr «feil» og «uhell» nye mogelegheiter. Ingenting blir kasta, for vrakgods kan omarbeidast og inngå som element i nye verk. I arbeida til begge kunstnarane finst det ei spenning mellom det destruktive og det byggjande. Kaos og kontroll. Stygt og vakkert. Kunst er ein risikosport. Å søkja å nå bortanfor konvensjonar og reglar, det trygge og kjente, er viktig i skapande arbeid. Det ligg ein verdi i dette som kan overførast til andre område i livet: Korleis kan feil bli fint? Korleis skapa rom for det uperfekte? Dette er spørsmål denne kunsten inviterer oss til å reflektera over.

            Tittelen «Collision» – kollisjon ­– peikar på den kunstnarlege utvekslinga som har funne stad. Idear har berørt kvarandre og arbeid har bytta hender. Nokre samanstøytar har resultert i fullstendig smadra element, andre har ført til nye rekonstruksjonar og refigurasjonar. I ein kollisjon blir rørsleenergi overført mellom kollisjonsobjekta, og det er eit godt bilde på kva kunstnarane har ønska å få ut av samarbeidet. Prosessen har opna for både intuitive handlingar og kritisk analyse.

            Bjørgan og Hovden sin kunnskap om og kjensle for leire og keramikk gjer at dei evnar og å gi kunstnarleg uttrykk for tida vi lever i. Det er særleg den felles holdninga til restar, det at det oversette og vraka kan vera ein resurs som kan forvandlast til kunst med all den status og verdi som følgjer med det, som treff ein tendens i tida. I tillegg har dei ein kunstnarleg originalitet som gjer dei svært spennande å følgja.

 Jorunn Veiteberg

11. februar 2021

Collision av Heidi Bjørgan og Trine Hovden

I utstillingen Collision undersøker Heidi Bjørgan (1970) og Trine Hovden (1976) hva som skjer når to keramikere med forskjellig ståsted og arbeidsmetoder «respektløst» blander seg i hverandres arbeidsprosesser. Oppland Kunstsenter ser frem til å vise resultatet av to unike og karakteristiske kunsthåndverkeres  samhandlinger. Hver for seg  og på hver sin måte besitter Hovden og Bjørgan en særegen materialforståelse som gir utslag i stadig nye og uventede formuttrykk. Kunstnerskapene bidrar til å levendegjøre keramikk som fagfelt, og kommuniserer samtidig langt utover eget materiale.

Kunstnerne deler verksted i Bergen, men dette er første gang de har samarbeidet om utformingen av både arbeider og utstilling. Ideer har berørt hverandre og arbeider byttet hender. Hovden har tatt for seg Bjørgans velkjente krukkeformer og bearbeidet dem i tråd med sine egne metoder. Bjørgan har brukt sine glasurkunnskaper og rester etter Hovdens produksjon til å «forurense» både egne verker og Hovdens. Tittelen Collision henspeiler på den kunstneriske utvekslingen som har funnet sted, og at vi kan vente oss en visuell og intellektuell utfordring.
www.heidibjorgan.com
www.trinehovden.no

Katrine Giæver og Heidi Bjørgan, 22. august – 20. september

Galleri Dropsfabrikken, Nedre Ila 27, Trondheim

Du står på vippepunktet foran Heidi Bjørgans arbeider. Bryter de ned og sammenblander alle regler; en nervepirrende, nesten voldelig sammenblanding av håndverkshistoriens regler og konvensjoner? Eller demonstrerer og bygger de nettopp på tradisjoner, tung kunnskap og kunnen om materialer, metoder og teknikker? Et av denne utstillingens nyeste verker viser dette i all sin kraft: et høyreist skulpturelt objekt, med en lav, boblende porøs mørk sokkel. Det er lavbrent leire, brent høyt – som i nysgjerrig trass, et uttrykk for en ubegrenset utforskertrang. Leiren har tilsynelatende flytt utover før den har stivnet. Over følger noen søylelignende formasjoner – i virkeligheten støperørene i en gipsform som er glasert sammen – som et ekko fra de bærende elementene i et klassisk arkitektonisk reisverk. Og øverst på toppen, skinnende og perlemoraktig triumferende, en åpen, skjell-lignende form. Etter sigende en hommage til den svært eksentriske keramikeren George Ohr (1857–1918), en kunstner som ikke nådde anerkjennelse i sin egen samtid, men hvis arbeider i dag virker overraskende livaktige og forut for sin tid.

Dette ene arbeidet bærer så mye: Konnotasjoner til kjente strukturer – både arkitektoniske og keramiske, som templer og vaser. En tilsynelatende vaklevoren fordeling av tyngde – den utflytende, porøse basen, den tyngre solide midtseksjonen og den majestetisk triumferende kronen på verket. Det løfter frem håndverkshistorie og kanskje også hierarkier, samtidig som det kan sortere inn under manipulering av kjente teknikker og forvridning av formidealer.

Og denne manipulasjonen gjenfinner vi kanskje også i billedkunstner Katrine Giævers presise linjespill. I Lux-serien er bivoks smeltet og påført poppelfinér, sammen med oljepigmenter. De tynne linjene ligner sprekker i en fargeflate som er strukket ut, mens de mer monokrome feltene i hjørner, topp og bunn liksom holder det hele sammen. Men de tynne linjene i det tilsvarende tynne laget av voks er skrapet ut for hånd. Linjene danner et sammenhengende mønster, men er ikke dannet i sammenheng, som du ville forvente av en stor flate som brytes opp av én og samme bevegelse eller påkjenning.

En variant over dette finner vi i de såkalte krakeleringsarbeidene, der du nettopp ser en fargeflate som brytes opp i flere mørkere linjer - som et nytt lag som skyver seg frem og dytter den opprinnelige og fremre fargen tilbake i mellomgrunnen. De større, hengende tekstilverkene av jute med akryl kan også ses på som bildeuttrykk, men her er dette forholdet mellom det fremre og det bakre enda mer tydelig; hva er bakside og hva er forside? Også her finner vi tynne linjer i variasjon, som alle skyver i bildeuttrykket; gjennomgående i alle arbeidene er en slags motstand mellom hva som strekkes ut og liksom krakelerer, og hva som holder det hele sammen som stramme, kvadratiske bildeuttrykk.

Overflate, materialitet og farge forener Bjørgan og Giæver, kombinert med en vilje til «hands-on», taktil manipulasjon og utforskning. Men der Giæver fremstår analytisk, fremstår Bjørgan anarkistisk. Der Bjørgans objekter kan se ut som om de er i ferd med å kollapse – frosset i et forsøk mot en annen form – strekker Giævers bilder seg, helt til kanten av sin egen ramme. Som betrakter midt oppe i denne utstillingen står du nettopp på vippepunktet, to kunstnerskap som umiddelbart kan fremstå som kontrære, men som i det neste øyeblikk synes å være tett forbundet.

Gustav Svihus Borgersen, 8. august 2020

Photo: Thor Brødreskift og Håkon Noren

With HOUSE OF NORWAY the Museum Angewandte Kunst devoted its entire exhibition space to Norway, Frankfurt Book Fair’s guest of honour 2019. The exhibition HOUSE OF NORWAY brought together works of art, design, craftsmanship and architecture in order to create special constellations that surprised and proposed a new way of seeing.

https://www.museumangewandtekunst.de/en/visit/exhibitions/house-of-norway/

The exhibition included contributions by:

Torbjørn Afdal, Heidi Bjørgan, Liv Blåvarp, Inger Blix Kvammen, Hans Brattrud, Birger Dahl, FFB (Joar Nango, Eystein Talleraas, Håvard Arnhoff), Frank Ekeberg, Marit Eken Kalager, Andreas Engesvik, Sune Enoksson, Nikolaus Fankki, Sverre Fehn, Svein Flygari Johansen, Edda Gimnes, Sidsel Hanum, Per Heimly, Kjersti Johannessen, Willy Johansson, Regine Juhls, Jørn Are Keskitalo, Torbjørn Kvasbø, Petteri Laiti, Matt Lambert, Håvard Larsen, Jonas Mailand, Britta Marakatt-Labba, Kari Mølstad, Edvard Munch, Peter Opsvik, Synnøve Persen, Grete Prytz Kittelsen, Hans Ragnar Mathisen (KEVISELIE), Johan Rist, Sámi National Theatre Beaivváš (SNTB), Guri Sandvik, Máret Ánne Sara, Ken Schluchtmann (Peter Zumthor, Louise Bourgeois), Martin Solem, Kari Steihaug, Elisabeth Thorsen, Ingrid Torvund, Manuel Vadillo Benitez, Paolo Venini, Tone Vigeland und Jan Eric Wold Skevik.

Idea and concept of the exhibition HOUSE OF NORWAY:
Prof. Matthias Wagner K, Sabine Schirdewahn

Curator: Prof. Matthias Wagner K

Photographer: Thor Brødreskift.

The exhibition is part of Beste Biennale arranged every 2 years.

The Yellow Wall: The ceramic works of Bjørgan consists of juicy colours and voloptuos shapes that give way to sensuality and references to the body. These unique works are made of deformed and deconstructed handthrown cylinder shapes and plaster molds of consolles taken from the Nidaros Cathedral in Trondheim. All traces of skills are erased through an experimental method that parts with established rules in order to explore new techniques and effects.

The Yellow wall is inspired by the Zwinger Palace in Dresden that was established in 1709 which consists of large amounts of imported oriental porcelain. Bjørgans project is an investigation into the value of the incomplete and imperfect. The work erases the boundaries between the object and the consoll as carrier to the object, perfection and uniformity is replaced by an individual sculptural body of work where mistakes and flawes contributes to the uniqueness.

Love of the Real is about the poetry of human fragility and courage, and about every day as a new opportunity for trying again. The exhibition presents works by nine Norwegian and international artists.
The exhibited artworks approach a range of different expressions of our behavior in everyday life. Questions raised are about how we relate to “truths” about perfection, and how such “truths” influence our views of each other and ourselves. Intelligently, sensitively and warmly, the individual art works communicate alternatives to “the perfect”, and open up spaces for psychological and existential reflection.
Concepts of value and reality play a central role, but also the concept of feelings ‒ problematic though the word may be in today’s art world. In Love of the Real, feelings are essential. The works are not ironic, and an underlying humor and warmth are present in several of the artworks.
Curator. Maria C. Havstam
Heidi Bjørgan investigates the value of difference and imperfection in her installation of two hundred ceramic objects. Strongly inspired by the experimental American ceramicist George Ohr (1857–1918), she focuses on the courage to be present in one’s own.

Artists:
Heidi Bjørgan (NO)
Andrea Büttners (DE)
Martin Creed (GB)
Ceal Floye (GB)
Brian Frændes (GB)
Mette Hellenes (NO)
Sofia Hultén (SE)
Iiu Susirajas (FI)
Anne Trægde (NO)

Photographer of the works: Thomas Tveter.

In the No Two Alike III exhibition, Bjørgan shows over 100 ceramic consolles with objects made of stoneware Clay and porcelain, all with their own identity and form.

Bjørgan interacts in a vital dialogue with the american ceramist, George Ohr ( 1857-1918) An artist famous for his expressive art and working methods. The Ohr objects will appear as they have melted in the oven, his pots twisted and bended, and the glazes all bright and metallic. Like Ohr, Bjørgan challenges the notion of traditional Ceramics by eliminating all traces of trained skills of the material.Throughout her career, Bjørgan has contributed to reinforce and renew the Norwegian discourse relating to the crafts, both through her work as ceramist and as a curator.

In 2016, Bjørgan staged a dramatic dialogue between her own work and the Ceramics collection at Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, focusing on creating a story or meeting between the objects from the collection that inspired her as an artist. By transforming the museum collection into a baroque and adventurous meetingpoint, at the same time examining conventions around ways of exhibiting. The solo show, No Two Alike III, is a continuation of a group project PRESENT, started in august 2017, at Bomuldsfabrikken.

The exhibition is a rendez-vous between the ceramist Heidi Bjørgan’s expressive clay art and the collection of the National Museum of Arts and Design. Heidi Bjørgan is herself the curator of the exhibition and this is her first show in her home town. The Story of an Affair is the tale of an artist who sits down in the director’s chair and, by means of the pottery collection of the National Museum of Arts and Design, stages the dramatic chronicle about her sources of artistic inspiration. It is the strange account of an affair between Heidi Bjørgan’s expressive contemporary pottery and the luster glazes of the 19th century, Art Nouveau, Finnish oxblood and the ruthlessness and refinement of East Asia. The scenario finds its final form in a cacophony of wallpaper, velvet, mirrors and clay art in low-key film lighting heavily inspired by for instance the British director Peter Greenaway, the theatre director Robert Wilson’s collection exhibition in the Danish Museum of Decorative Art in Copenhagen, "Anna didn't come home that night," the contemporary artist Matthew Darbyshire’s interventions in one of the world’s most significant pottery collection, the W.A. Ismay Collection at the Zwingerpalasset in Dresden – and George Ohr, the Mad potter of Biloxi.

Read Jorunn Veiteberg comments on Heidi Bjørgan´s exhibition The story of an Affair as PDF here or at Norwegian Crafts.

Project leader for the exhibition: Steffen Wesselvold Holden
Photo: Thor Brødreskift

The Zwinger Palace in Dresden was buildt in 1709, by the saxion kurfurst August the strong. He had a great passion for oriental porcelain and imported it in vast quanteties. 1709, being the heyday of alchemy, both gold and porcelain were known as the enigmatic gold that the alchemists of the time were comissioned to produce. They succeeded in their task, and Meissen became the first European porcelain factory to open in 1710. Today the Zwinger Palace holds one of the largest collections of porcelain.

The exhibition ZWINGER UND ICH, presents the Nordic Contemporary Ceramics network to a wider audience for the first time. The exhibition documents the artistic resaults of the networkcollaboration funded by Kulturkontakt Nord, IASPIS and Norsk Kulturråd.

Artist: Heidi Bjørgan (NO), Christin Johansson (SE/DK), Gitte Jungersen (DK), Mårten Medbo (SE), Gustaf Nordenskjöld (SE), Irene Nordli (NO), Kjell Rylander (SE), Caroline Slotte (FIN) og Kristine Tillge Lund (DK)

The network Nordic Contemporay Ceramics, was founded in 2013 with particular emphasis on reflection and discussion across the land borders on contemporary ceramic art. ZWINGER UND ICH, contributes to a dynamic display of the role that the Nordic contemporary Ceramics plays today. The exhibition conveys the different expressions and ideas that exist, as well as points out how a collaboration between artists can contribute to vitalize discussions within the artscene.

The Ceramic Object featured works by prominent Nordic and British artists specializing in the field of ceramics. The curatorial aim was to show the superlative artistic quality and great breadth within this field of art.

Excerp from exhibition text: "Heidi Bjørgan is a central figure in the field of contemporary Norwegian craft. She has been a board member of various special-interest organizations for artists and has curated several exhibitions. One starting point for her art is the type of object we overlook or disregard, something that has been thrown out or ends up in a rummage sale. Bjørgan gives such objects a second chance by revitalizing them, changing their context and sometimes giving them a new function. There is great potential in applying traditional handicraft to mass-produced objects, and it is this the artist explores. Her works have been purchased by Norway's main applied arts museums and by the Victoria & Albert Museum in London."

Exhibiting artists
Heidi Bjørgan (NO)
Alison Britton (UK)
Philip Eglin (UK)
Mia E. Göransson (SE)
Martin Bodilsen Kaldahl (DK)
Nao Matsunaga (UK)
Gustaf Nordenskiöld (SE)
Ruta Pakarklyte (NO)
Kristina Riska (FI)
Bente Skjøttgaard (DK)
Kati Tuominen-Niittylä (FI)

Photo documentation: Thomas Tveter